Cowboyboots på Sølen-toppen

Canadier i COWBOYBOOTS på Sølen

Etter deilig havregrynsgrøt til frokost pakket vi igjen kajakkene klar for tur. Været var upåklagelig og selv om nattesøvnen hadde vært så som så, var humøret likeså.
Turen gikk fra Sølnessjøen naturresservat og inn til Lombnesbuvika. Nydelig vær, sol, idyll og stille vann var det padleturen bød på. Men jeg må ærlig innrømme at 8km i kajakk kjennes i armene når en ikke har gjort det før. Men litt armverk betyr bare at musklene jobber, det skal en ikke kjimse av.

stortrives i kajakk!

Blikkstille vann

Cody klarte seg kjempe bra!

Pretty girls in a Kajakk! ;)

Vel inne i Lombnesbuvika (600moh) var det å pakke ut av kajakkene og ned i sekk. Jeg valgte å legge igjen litt vekt som jeg så som uhensiktsmessig og fikk en god start på turen. Både Maren og jeg er godt vant til turer i skog og fjell og storkoste oss på tur. Cody, min kjære venn fra Canada hadde nok en litt annen forventning til turen vi skulle ut på. På tross av mine mange oppfordringer om ullundertøy, gode tur/fjellsko og uteklær stilte min venn opp i cowboyboots og med flate tøysko som alternativ. Ikke hadde han regn eller vinnjakke heller. Jeg hadde riktig nok pakket med sovepose, liggeunderlag med tilbehør pluss mat. Siden jeg henta han på flyplassen og dro rett til Rendalen var det lite å gjøre med skotøy. Det begynte allerede der å gå opp for meg at Cody ikke var helt klar over hva vi faktisk skulle ut på. I cowboyboots og godt mot gikk nå turen mot Sølen.

Jeg er sikker på at dette er første mann med cowboyboots på Sølen

Fra stedet vi satte fra oss kajakkene var det ca 10km inn til Skarstjønna (1202moh), et lite vann like ved Sølen toppen (1755moh). Turen startet rolig og vi stoppet etter 20min for en teknisk hvil, hvor vi utbedret utstyret. Jeg gikk med min splitter nye fjellreven sekk og måtte utbedre et par ganger før den satt som den skulle. En fin tur til å bli kjent med utstyret.
Turen opp til Sølna tok i overkant av tre og en halv time, men vi hadde nærmere to timer pause på turen opp. Jeg begynte å skjønne at vi kanskje ikke kom opp på toppen, da Cody sovnet i hver pause etter fem km var passert. Jeg og Maren lo og tulla med at vi hadde ødelagt Canadieren ( We broke the Canadien guy), men oppriktig var jeg redd han aldri skulle tilgi meg for denne turen.

Lunsjer

Cody er veldig fornøyd med ost på tube... :)

Opp ved Skartjønna rigga vi oss til for å spise middag. Maren serverte viltgryte med reinsdyr som hun hadde forhåndslaget og det smakte fortreffelig. Maten gikk mildt sagt ned på høykant. Mens vi satt der og koste oss med maten hørte vi et vanvittig smell "BABOOOM!!". Maren lå plutselig paddeflat foran meg på bakken, ikke helt høy i hatten av tordenværet som var så nært. Tordenvær så høyt oppe er virkelig noe for seg selv! Jeg er ikke spesielt bekymret over tordenværet, men syntes dette var voldsomt.

Maren lager middag og Cody slapper av

Like etterpå kom det to damer ned fra fjellet, heller ikke de vær særlig høye i hatten, men hun ene fortalte at klokken 18.00 skulle det bli nydelig vær på toppen... 17.55 titta vi på klokka, da stoppet regn og torden og 18.00 ble det jammen meg fint vær igjen. Jeg og Maren ville opp på toppen, NÅ! Jeg spurte Cody om han ville være med, sa det ikke ville være noe stress å gå opp i morgen om han ville vente. Han bestemte seg for å bli med og opp gikk det.
Sølen toppen er nok ikke den enkleste for de minste. Den har mye løs stein og er tidevis krevende, men veldig morsom topp å gå på! 3km, 550 høydemeter og 45min senere sto vi der.
Jeg kjente det bobla inni meg. Den følelsen jeg får når jeg nærmer meg toppen er bare ubeskrivelig! Men de siste par hundre meterene får jeg nærmest et behov for å løpe, komme fortere til toppen. Og akkurat denne dagen føltes det ekstra godt å nå toppen.

Glede:

Viking Maren på Sølen

Hoppende glede på toppen av Sølen

Happy friends