Cowboyboots på Sølen-toppen

Canadier i COWBOYBOOTS på Sølen

Etter deilig havregrynsgrøt til frokost pakket vi igjen kajakkene klar for tur. Været var upåklagelig og selv om nattesøvnen hadde vært så som så, var humøret likeså.
Turen gikk fra Sølnessjøen naturresservat og inn til Lombnesbuvika. Nydelig vær, sol, idyll og stille vann var det padleturen bød på. Men jeg må ærlig innrømme at 8km i kajakk kjennes i armene når en ikke har gjort det før. Men litt armverk betyr bare at musklene jobber, det skal en ikke kjimse av.

stortrives i kajakk!

Blikkstille vann

Cody klarte seg kjempe bra!

Pretty girls in a Kajakk! ;)

Vel inne i Lombnesbuvika (600moh) var det å pakke ut av kajakkene og ned i sekk. Jeg valgte å legge igjen litt vekt som jeg så som uhensiktsmessig og fikk en god start på turen. Både Maren og jeg er godt vant til turer i skog og fjell og storkoste oss på tur. Cody, min kjære venn fra Canada hadde nok en litt annen forventning til turen vi skulle ut på. På tross av mine mange oppfordringer om ullundertøy, gode tur/fjellsko og uteklær stilte min venn opp i cowboyboots og med flate tøysko som alternativ. Ikke hadde han regn eller vinnjakke heller. Jeg hadde riktig nok pakket med sovepose, liggeunderlag med tilbehør pluss mat. Siden jeg henta han på flyplassen og dro rett til Rendalen var det lite å gjøre med skotøy. Det begynte allerede der å gå opp for meg at Cody ikke var helt klar over hva vi faktisk skulle ut på. I cowboyboots og godt mot gikk nå turen mot Sølen.

Jeg er sikker på at dette er første mann med cowboyboots på Sølen

Fra stedet vi satte fra oss kajakkene var det ca 10km inn til Skarstjønna (1202moh), et lite vann like ved Sølen toppen (1755moh). Turen startet rolig og vi stoppet etter 20min for en teknisk hvil, hvor vi utbedret utstyret. Jeg gikk med min splitter nye fjellreven sekk og måtte utbedre et par ganger før den satt som den skulle. En fin tur til å bli kjent med utstyret.
Turen opp til Sølna tok i overkant av tre og en halv time, men vi hadde nærmere to timer pause på turen opp. Jeg begynte å skjønne at vi kanskje ikke kom opp på toppen, da Cody sovnet i hver pause etter fem km var passert. Jeg og Maren lo og tulla med at vi hadde ødelagt Canadieren ( We broke the Canadien guy), men oppriktig var jeg redd han aldri skulle tilgi meg for denne turen.

Lunsjer

Cody er veldig fornøyd med ost på tube... :)

Opp ved Skartjønna rigga vi oss til for å spise middag. Maren serverte viltgryte med reinsdyr som hun hadde forhåndslaget og det smakte fortreffelig. Maten gikk mildt sagt ned på høykant. Mens vi satt der og koste oss med maten hørte vi et vanvittig smell "BABOOOM!!". Maren lå plutselig paddeflat foran meg på bakken, ikke helt høy i hatten av tordenværet som var så nært. Tordenvær så høyt oppe er virkelig noe for seg selv! Jeg er ikke spesielt bekymret over tordenværet, men syntes dette var voldsomt.

Maren lager middag og Cody slapper av

Like etterpå kom det to damer ned fra fjellet, heller ikke de vær særlig høye i hatten, men hun ene fortalte at klokken 18.00 skulle det bli nydelig vær på toppen... 17.55 titta vi på klokka, da stoppet regn og torden og 18.00 ble det jammen meg fint vær igjen. Jeg og Maren ville opp på toppen, NÅ! Jeg spurte Cody om han ville være med, sa det ikke ville være noe stress å gå opp i morgen om han ville vente. Han bestemte seg for å bli med og opp gikk det.
Sølen toppen er nok ikke den enkleste for de minste. Den har mye løs stein og er tidevis krevende, men veldig morsom topp å gå på! 3km, 550 høydemeter og 45min senere sto vi der.
Jeg kjente det bobla inni meg. Den følelsen jeg får når jeg nærmer meg toppen er bare ubeskrivelig! Men de siste par hundre meterene får jeg nærmest et behov for å løpe, komme fortere til toppen. Og akkurat denne dagen føltes det ekstra godt å nå toppen.

Glede:

Viking Maren på Sølen

Hoppende glede på toppen av Sølen

Happy friends

Kajakk & Fottur til Sølen

Avreise fra Maren i Rendalen...

Dag 1

Jeg startet pakkingen nesten en uke i forveien, bare "litt" ivrig kan du si. Likevel sto jeg opp til tidlig for å ha god tid til å gjøre siste finish. God tid ble det ikke og ting ble nærmest kastet inn i bilen slik at jeg skulle rekke å komme meg til Gardermoen i tide.  På Gardermoen plukket jeg opp en stykk Canadier som ikke helt viste hva han gikk til.
Jeg og Cody møttes da vi begge var backpackere i Australia. På en gård jobbet vi for kost og losji og ble ganske godt kjent gjennom varrierte arbeidsoppgaver. Den gangen møttes vi på "nøytral grunn", nå var det min tur til stolt å vise frem Norge.

Fra flyplassen bars det opp til Rendalen. Orker ikke en gang å nevne kø og vegarbeid, men tid tok det, og vi ankom rundt 17.00
Planen var å ri inn til familien Løken sin Seter Åkrådalen, sette igjen hestene der og derfra ta turen videre i kajak. Men hest er som dyr flest, tidvis uforutsigbare... Han Arve hadde slett ikke tenkt å drasse på oss og vårt pikkpakk opp til fjellet, så da ble det bil i stedet.

Dette møtte oss da vi kom frem til Lombnesbuvika

Vel inne i Fiskevolden fant vi frem kajakkene som tilhører firmaet Åkrådalen.no som leier ut kajaker, tilbyr guidede turer, hytteutleie med mere. Nå var vi så heldige å få låne de på tur.

Jeg har aldri padla kajak før og var veldig spent på om jeg kom til å bli våt eller ikke, men det gikk overraskende greit! Snille nybegynnerkajaker tok oss helberga frem til første overnatting.

Her er det mange muligheter!

Ikke langt fra vannkanten fant vi en tillaget bålplass og fyrte opp, mest for å holde mygg og knott på litt avstand, for kaldt var det ikke. Middagen ble derimot tilbredt på primus og besto av potetmos og godt krydra kjøtt (forhåndsstekt). Mat som spises ute i friluft smaker som oftest fantastisk og det gjorde dette også! :)

Middagen, potetmos og forhåndsstekt kjøttdeig

Super kos med sommerbål

Rundt 22 fant vi det for godt å ta kvelden. Med hver vår jervenduk og sovepose krølla vi oss sammen for natten. Selv om vi dekte det som dekkes kunne og med myggnetting tredd ned over hodet er det nesten utrolig at vi ikke ble blodfattig. Mygg og knott gjorde iherdige forsøk gjennom hele natten og klokken 6 orket ikke jeg lenger å ligge stille. Nytt bål ble tent og frokost fortært før vi gjøv løs på ny dag.

Føler meg lekker i myggnettingen min... Men ville ALDRI vært foruten!

Her er soverommet vårt for natta.

Frokosten besto av havregryn jeg hadde sukra litt på forhånd, vann, rosiner og fløtepulver :)

Min opplevelse er at turen ofte blir bedre hvis en tillater seg å starte rolig første dagen. Da kommer en lit i gang og motivasjonen øker ihvertfall hos meg etter en snill start!

Haha, duckface hører liksom med! ;)